Kjære x-klassekamerata, ej savna dokke sinnsykt mykje!

Packing up the dreams
God planted
In the fertile soil of you
I can't believe the hopes He's granted
Means a chapter in your life is through
We'll keep you close as always
It won't even seem you've gone
Cause our hearts in big and small ways
Will keep the love that keeps us strong

(CHORUS)
And friends are friends forever
If the Lord's the Lord of them
And a friend will not say "never"
Cause the welcome will not end
Though it's hard to let you go
In the Father's hands we know
That a lifetime's not too long to live as friends
With the faith and love that God's given
Springing from the hope we know
We will pray the joy you'll live in
Is the strength that now you show
But we'll keep you close as always
It won't even seem you've gone
Cause our hearts in big and small ways
Will keep the love that keeps us strong

CHORUS 2X

Sangen som Amund og Paul sang på avslutningsfesten på Vestborg

MIn kjære venn i India

KRISTIN EJ SAVNA DEG!!!

Kristin he altso reist til India å skal vere der i 5 mnd. Korleis skal ej klare mej uten Silla på Dilla i 5 mnd?
Teke med noken bilde frå når ho var på besøk me mej på Rønningen før ho reiste.
Håpe du he det fint! Pass deg for det indiske folk, hehe :P

"Noen ganger må man gjøre ting man ikke tør, for ellers er man ikke noe menneske, men en liten lort."

Hmm, ka skal ein gjere for å slutte å vere i so dårlig humør. Eg mitt humør er fortida ikkje det beste. Men ej he funne ut at det henge sammen med mange ting.

På mandag hadde ej bursdag 19 år, tida går fort. hehe. Det var vel den den minst hygglige bursdagen ej noken gong he hatt. Men det kom jo av at det var en heilt spesiell ting ej skulle gjere den dagen, men det trenge jo ej ikkje å ta fram her for det blir litt for personlig. Men vår alles kjære Brian her på Rønningen, klarte å gjere mej i litt bedre humør på slutten av dagen. For han hadde "lært" seg å spele gitar den dagen so då sang å spelte happy birthday og musevisa. Det var det mest komiske ej he sett på lenge, holdt på le mej ihjel, Hehe:)

Ellers so he ej enda ikkje klart å bestemme mej for om ej skal slutte på Rønningen eller ikkje. Eg he egentlig lyst til å slutte, men so syns ej det e litt skummelt å gjere det liksom. For ej kan jo ikkje komme tilbake om ej angre, det blir jo berre teit. So ej for berre tenke meir å komme fram til en endelig avgjørelse. Å stå for det ej bestemme mej for.

Rommet mitt ser ut som et kaos fortida, men som folk seie til mej; Kaos på rommet betyr kaos i haude. Å det stemme vel veldig godt for tida egentlig. Men ej må nesten ta å ryddde det til helga. For det e ikkje noke koselig når det ser ut sånn som det gjere no.

Ellers so he ej starta å stikke av til Karoline og Ingrid på Fjellhaug når ej ikkje orka å vere her på Rønningen. Det e egentlig ganske godt å kunne gjere det. Takk Ingrid å Karoline for at ej får lov til å komme på besøk til dokke! :) Digga dokke:)

Men sida ej e i det poetiske hjørnet kan ej avslutte det her med et dikt som stod i den boka ej fekk til bursdagen min.

Ennå

Ennå er det smil som varmer hjertene.

Lyttende ører som letter byrdene.

Trofast besøk som fjerner ensomheten.

Befriende latter som forsterker livsmotet.

Mitt liv på Rønningen 2

No e det vel på tide med ei lita oppdatering igjen, skal prøve å bli flinkare på det. Skal ogso etter kvart prøve å få inn noken bilde.
Men som ej skreiv sist so vuderte ej å bytte linje, det he ej no gjort. So no går ej altso på vokallinja. He ikkje gått der so veldig lenge, so kan ikkje uttale mej so veldig mykje enda. Men det som ej syns e veldig skummelt e at dei andre e so flinke, men ej får berre prøve å la vere å tenke på det, og heller tenke på at ej går der for å lære.
På onsdag på vi heim frå California, det ver ein ok tur det. Men ei eiga sak med bilde vil komme seinare om det.

Men eg trur eg sluttar av her, vart ikkje so mykje denne gongen. Men snart skal det bli bedre, berre vent å sjå, hehe :)