"Noen ganger må man gjøre ting man ikke tør, for ellers er man ikke noe menneske, men en liten lort."

Hmm, ka skal ein gjere for å slutte å vere i so dårlig humør. Eg mitt humør er fortida ikkje det beste. Men ej he funne ut at det henge sammen med mange ting.

På mandag hadde ej bursdag 19 år, tida går fort. hehe. Det var vel den den minst hygglige bursdagen ej noken gong he hatt. Men det kom jo av at det var en heilt spesiell ting ej skulle gjere den dagen, men det trenge jo ej ikkje å ta fram her for det blir litt for personlig. Men vår alles kjære Brian her på Rønningen, klarte å gjere mej i litt bedre humør på slutten av dagen. For han hadde "lært" seg å spele gitar den dagen so då sang å spelte happy birthday og musevisa. Det var det mest komiske ej he sett på lenge, holdt på le mej ihjel, Hehe:)

Ellers so he ej enda ikkje klart å bestemme mej for om ej skal slutte på Rønningen eller ikkje. Eg he egentlig lyst til å slutte, men so syns ej det e litt skummelt å gjere det liksom. For ej kan jo ikkje komme tilbake om ej angre, det blir jo berre teit. So ej for berre tenke meir å komme fram til en endelig avgjørelse. Å stå for det ej bestemme mej for.

Rommet mitt ser ut som et kaos fortida, men som folk seie til mej; Kaos på rommet betyr kaos i haude. Å det stemme vel veldig godt for tida egentlig. Men ej må nesten ta å ryddde det til helga. For det e ikkje noke koselig når det ser ut sånn som det gjere no.

Ellers so he ej starta å stikke av til Karoline og Ingrid på Fjellhaug når ej ikkje orka å vere her på Rønningen. Det e egentlig ganske godt å kunne gjere det. Takk Ingrid å Karoline for at ej får lov til å komme på besøk til dokke! :) Digga dokke:)

Men sida ej e i det poetiske hjørnet kan ej avslutte det her med et dikt som stod i den boka ej fekk til bursdagen min.

Ennå

Ennå er det smil som varmer hjertene.

Lyttende ører som letter byrdene.

Trofast besøk som fjerner ensomheten.

Befriende latter som forsterker livsmotet.